Det har vært lite blogging fra min kant de siste ukene. Dette har sin naturlige forklaring. Det har vært advent, med alle førjulsoppgaver som hører til. Det har også vært flytting, og på toppen av det hele har det vært reising. Også jul, selvfølgelig.
Medio desember flyttet jeg inn på rommet mitt på Sinsen. Rommet er lite, men koselig, og når jeg er ferdig med innredning vil det bli ganske flott. Leiligheten som helhet er nyoppusset, fjong og fin, noe som veier opp for umaken det er å gå opp masse trapper til 4. etasje hver gang jeg skal hjem. Få dager etter innflytting vanket en tur til IKEA for å kjøpe noe essensielt til rommet: Skrivebord og kontorstol. Jeg var heldig nok til å finne noe jeg både likte OG hadde råd til, og returnerte seirende fra det gigantiske kjøpesenteret en ettermiddag siste søndag før jul. (Jeg hadde trodd den turen skulle være fryktelig ille, men den var faktisk helt OK.) Årsaken til at jeg på død og liv måtte ha et skrivebord og en kontorstol var kanskje det viktigste; jeg hadde nemlig gått hen og kjøpt meg en iMac. Høy på første hele lønning fra min nye jobb (med ganske liten skatteprosent og attpåtil halv skatt av denne) bestemte jeg meg for å gjøre et innkjøp som jeg har gått og drømt om i et år. Følgelig måtte jo dette nye familiemedlemmet ha et sted å bo; det er jo ikke akkurat en laptop. Jeg har ikke hatt så god tid til å bli kjent med min nye bestevenn, for advent, jul og romjul har tatt det meste jeg har hatt av fritid. Nå til nyåret blir det nok andre boller, og jeg gleder meg. Jeg har store planer for denne iMac-en. En av dem heter World of Warcraft. En annen heter fotoredigering. Den tredje er litt mer diffus og heter «yeeey nytt leketøy som jeg kan fifle og fofle med!».
Men julen, ja. Siden jeg nå endelig oppdaterer litt, kan jeg sikkert si litt om julen. Det første jeg merket meg var at den kom ganske fort i år; som en overivrig 15 år gammel gutt. BAM said the lady, og så var det jul. Det ble litt stress på tampen, men ikke mer enn jeg kunne takle. Jeg fikk for første gang i mitt liv kjenne på kroppen hvor stressende det er å faktisk måtte reise bort for julefeiring; tidligere har jeg jo alltid bodd i Trondheim og hatt jul der. Denne gangen måtte jeg pakke en koffert og fly. (I utgangspunktet skulle jeg ikke reise i det hele tatt, men jobben var snill og ga meg fri selv om jeg egentlig var satt opp til å jobbe.) Det andre jeg merket meg var at den var over like raskt som den hadde kommet, om ikke enda raskere. Jeg kom til Trondheim tirsdag kveld før jul, og nøt en hyggelig kveld på Familien med noen utvalgte, danseglade venner. Hele onsdag var satt av til spillnerding, med en koselig liten kafètur først. Torsdag var lille julaften, og mesteparten av dagen min rant bort i den store Jakten på et Juletre (det føltes som om jeg var overalt den dagen, men dette skyldtes nok mer at det gjorde vondt hver gang jeg gikk ut i -22 grader enn at jeg faktisk VAR overalt). Jeg kunne med letthet ha skrevet et helt avsnitt om akkurat denne juletrejakten, men dette innlegget blir allerede så langt at jeg skal spare mine lesere for de fjasete detaljene og småspydige kommentarene angående den saken.
Så kom kvelden, hvor treet ble pyntet og endelig kunne jeg puste litt ut mens mor og jeg spiste grøt og så Grevinnen og hovmesteren på NRK. Da var det jul. Påfølgende morgen fortsatte julen med alt det tradisjonelle; Tre nøtter til Askepott, Reisen til julestjernen og Disneys julekavalkade kom som perler på snor, og jeg mumset fornøyd på mors hjemmelagde krumkaker mens jeg så på. Juletreet luktet godt, og pakkene var veldig fine der de lå under treet.
Det var en rolig og stille julekveld, med bare mor og meg og Milo (hunden). Vi tok ikke helt av på julemat- og snop, men hadde så vi klarte oss og vel så det. Julegavene falt i smak hos oss begge, og det var to svært fornøyde, mette og avslappede Sæther-damer som sløvet i sofaen og godstolen resten av kvelden. 1. juledag var generelt en hel dag fylt med sløving, hvor jeg blant annet brukte en del tid på å lese noen av julegavene mine, og fånyttes forsøk på å spise opp ribberestene. Utpå ettermiddagen kom kusinen min på besøk med samboeren og den ni år gamle datteren, noe som var veldig hyggelig. Det hadde gått et helt år siden sist jeg hadde sett dem, så det var sannelig på tide. Ungen hadde blitt en del større siden sist (som unger gjerne blir), men var fortsatt artig. Ute begynte temperaturen å stige en anelse; plutselig var det bare -11 grader i stedet. Jeg hørte ingen klager over akkurat det, og ytret ingen selv.
2. juledag kom så alt for fort; det var dagen jeg skulle reise tilbake til Oslo. Jeg pakket litt jevnt og trutt gjennom hele dagen, før vi forlot mors leilighet klokken 18:15. Hunden gråt da jeg dro, og jeg gråt inni meg. Det var også ganske tungt å dra fra det nydelige juletreet som jeg ikke hadde fått nyte i mer enn et par dager. Jeg savnet lukten allerede på vei til flyplassen. Klokken 22:30 var jeg tilbake i en leilighet omtrent blottet for julepynt- og stemning, med unntak av julestaken i vinduet mitt og et par adventskalendere. Prosenten julestemning sank til et bedrøvelig nivå, og 2. juledagskveld føltes ikke lenger som jul i det hele tatt. Foran meg lå en hel arbeidsuke.
Romjula har jeg altså i store deler tilbragt på jobb. Hver dag fra 7:30 til 15, bortsett fra onsdag da jeg jobbet til 15:30. Det har vært en lang uke, men likevel kort. Jeg hadde tidligere vært forutseende nok til å mistenke at noe slikt ville skje, så jeg hadde planlagt en liten event som fikk tittelen Romjulskos. Tanken var å lage julekaker, fikse litt siste-liten-julepynt og se på julefilm. Ut av alle inviterte var det til syvende og sist bare nabovennene som kom, i tillegg til at en tredje person dukket innom for en times tid. Vi ble altså ikke så mange, men jeg koste meg likevel. For første gang på mange år stekte jeg pepperkaker. Jeg prøvde å lage kakemenn, men deigen ble for hard. Noe julepynt hadde jeg fått stjele med meg fra mor, og fikk dermed pyntet opp litt bedre. Pepperkakene ble ujevne og småsvidde i ymse rare fasonger (jeg hadde ikke former og skar med kniv for hånd), men alle var enige om at det bare var sjarmerende. Et «vakkert» pepperkakehjerte pryder nå vinduet til balkongdøren.
Dette er det altså jeg har gjort de siste par ukene. Ennå gjenstår det noen esker å pakke ut (og da ignorerer jeg desperat tanken på de 15+ eskene som ennå befinner seg på et loft i Trondheim), noe jeg har vage ambisjoner om å kanskje ta litt mer av i løpet av kvelden. Kanskje. Hvis jeg ikke legger meg ned på sofaen for å se på julefilm i stedet. Jeg har ennå til gode å se klassikeren «It´s a Wonderful Life«.
Det tidligere presenterte dilemmaet angående hvorvidt jeg skal forflytte meg videre til Majorstuen når/hvis jeg får klarsignal derfra, er stadig vikende. Dels fordi det nå er nest siste dag i desember og 2010, og jeg har ennå ikke hørt et knyst (beskjeden jeg fikk for en måned siden var at jeg skulle få vite noe sikkert mot slutten av neste måned, altså denne). Dels også fordi jeg nå har begynt å finne meg så godt til rette på Sinsen at tanken på å flytte på meg atter en gang får middagen min til å rotere litt inne i magen. Dessuten, hvis jeg skal være helt ærlig og litt slem, så er jeg ikke videre imponert over måten jeg har blitt behandlet på i forbindelse med den kollektivsaken, med så mye frem og tilbake og uvisshet at man skulle tro folk ikke ante noe som helst av hva de holdt på med. Det har vært litt for mange uklare svar, utsettelser og mangel på svar til at jeg klarer å være like begeistret som jeg var til å begynne med. Joda, rommet var fint og stort (synes jeg å huske – det er jo to måneder siden jeg var der og så det), leia var latterlig billig og beliggenheten var en perle. Men å flytte inn til en verden av «kanskje», «vet ikke helt ennå» og «du får svar om en måned» legger en demper på iveren. Også selve flytteprosessen da, som er noe jeg avskyr. Så nei, jeg vil nok anslå at jeg med 80% sikkerhet blir værende her hvor jeg er nå, og aksepterer Sinsen som mitt nye, faste hjem. Det får virkelig være nok loffing nå.
Dette blir nok årets siste oppdatering, og dermed gjenstår bare èn ting:
GOD JUL & GODT NYTT ÅR!
Vi sees i 2011.
Peppermø i Oslo 